Om kampsport

mmaKampsport er en rekke idretter der man utkjemper kamp. Dette foregår som regel uten våpen og vet bruk av kroppen. Denne typen idrett kan være gunstig om man ønsker å trene selvforsvar, mental styrke eller fysisk kapasitet.

Mange av kampsportene stammer fra Asia og de fleste kjenner nok til populære grener som Karate, Taekwon-Do, Judo og Kung Fu. En vanlig måte å dele inn disse idrettsgrenene på er etter opprinnelse.

Inndeling
Det er svært vanlig å dele inn sporten etter hvor den stammer fra. Uttrykk som Bujutsu, Budo og Bugei brukes ofte for å beskrive sporter som har sitt opphav i Japan. Dette gjelder eksempelvis Kendo og Karate. Når det gjelder kampsport som kommer fra Kina brukes begrep som Wushu og Kung Fu. Dette gjelder idretter som Kuen og Taji Quan. I Korea har de også sitt eget uttrykk for å beskrive sine nasjonale kampsporter. Disse omtales som Mudo og betegner grener som Hanmudo og Hapkido samt den mer kjente Taekwon-Do. På Fillipinene benytter man FMA for å beskrive Doce Pares og Kali. Sistnevnte er en farligere type kampsport som involverer våpenbruk.

Kampsport i Norge
I Norge blir kampsport organisert av paraplyorganisasjonen Norges Kamsportforbund (NKF). Dette er en underorganisasjon tilhørende Norges Idrettsforbund. De organiserer idretter som Jujutsu, Wushu, Karate og Kendo. Forbundet har blitt godkjent av myndighetene som arrangør av kamper der knock-out er tillatt. De fleste som er aktive innenfor disse idrettene vil dermed falle inn under denne organisasjonen.

Tidligere har det vært relativt få utøvere innenfor kampsport i Norge. De siste årene har man imidlertid sett en oppgang og det virker som stadig flere tester ut idretten. Dette er en svært positiv utvikling som er med å gjøre kampsport mer attraktivt for et norsk publikum. Idretten har lange tradisjoner og er svært utbredt i resten av verden. Spesielt er det mange aktive i Asia. Med en positiv utvikling kan Norge forhåpentligvis hevde seg internasjonalt innenfor ulike sportsgrener. Derfor er det viktig å legge til rette for videre utvikling. Dette er et ansvar som ligger på både de frivillige og myndighetene som partner og tilrettelegger.